Den praktiske bruken av hydrogen har vært utprøvd i mange år – fra rakettfremdrift til hydrogendrevne brenselceller i tog, busser og personbiler. Det klart største forbruket av hydrogen finnes fortsatt som råstoff til kjemisk og petrokjemisk industri. På verdensbasis ble det brukt omtrent 80 millioner tonn hydrogen i 2019. På grunn av fremtidig bruk som en ren energibærer for energi, er hydrogenforbruket spådd å nå 300 millioner tonn per år innen 2050.
Hydrogen er det enkleste kjemiske elementet med høy tilgjengelighet.
Prinsippet for hydrogenproduksjon
Grønt hydrogen produseres med grønn kraft fra fornybare energikilder i elektrolysører. Energien brukes til å splitte vann (H2O) i komponentene hydrogen (H2) og oksygen (O2). Hydrogen kan da lagres på forskjellige måter og brukes i forskjellige applikasjoner. Ved hjelp av brenselceller kan lastebiler eller skip kjøres karbondioksidfritt. Brenselceller kan også brukes til å drive små kombinerte varme- og kraftverk for å gi kraft og varme i boligbygg. Hydrogen kan også tilføres det eksisterende naturgassnettet, hvor det så lagres, transporteres og senere brennes, f.eks. i en industriovn. Ved å bruke karbondioksid fra luften eller eksosgasser, kan hydrogen også syntetiseres til metan (naturgass) eller e-drivstoff (bensin), slik at fossilt brensel kan erstattes selv i applikasjoner som er vanskelige å bruke elektrisk eller med hydrogen.
Mange sofistikerte systemer utvikles for den rene energiverdenen rundt hydrogen. Disse spenner fra elektrolysører, lagrings- og transportsystemer til brenselceller og synteseanlegg. Alle disse systemene har én ting til felles: For å fungere sikkert og stabilt må moderne sensorer måle og overvåke trykk, temperatur, nivå og konduktivitet. JUMO har over 70 års erfaring på dette feltet, som vi gjerne deler med deg.
